Og FORRESTEN
Det var altfor lenge siden jeg hadde fått noe gratis nå altså, fikk nesten abstinenser. Men det var helt til Meny delte ut nystekte boller på S`ern på tirsdag! Nå er egentlig ikke jeg en bakevareperson i det hele tatt, men gratis er gratis, så det er like mye seier uansett.
Ha en fin dag!
Da var billettene bestilt! Åh, can`t wait! 
Morgenen er helt klart min favoritt! God morgen Norge i bakgrunnen, dagens første kopp med kaffe og soloppgang. Det kan ikke bli stort bedre enn det.
Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet, vel, mine skjer på skitur.
I tillegg til blodige kjøttsår (hehe) som ble torturert renset med etsende og sviende kjemikalier renseveske ...
gjorde jeg tidenes Donaldtryn og endte med hoven og vond ankel. Man skal tydeligvis ikke tulle med gamle skader, da kan det bli ganske mye smerte ut av filleting. 
Hevelsen hadde sikkert også gått ned litt kjappere om "isposen" hadde fått være på litt lenger. Men det gikk desverre ikke, ettersom vi skulle ha de stakkars brokkolitoppene til middag.
Derfor ble jeg nødt til å bli værende akkurat HER hele lørdag og deler av dagen i dag, ettersom jeg plutselig var blitt halveis invalid.
Men det var egentlig kjempefint for da ble jeg tvunget til å se på TV, noe som førte til at jeg fant ut hva som er mitt store kall her i livet!!!
Jeg skal bli gladiator på TV4!!!! Trenger bare 30 kg muskler først da
Høsten 2011
Dit skal jeg tilbake snart. Definitivt.
- Jammen er jeg glad jeg ikke er jente. Om jeg måtte bruke så lang tid på sminke som mange jenter gjør, hadde jeg hatet meg selv.
- Et interressant poeng, men du overser noe ganske vesentlig... Det er jo dere gutter som blir pent nødt til å vente.
Da jeg våknet i dag følte jeg meg i humør for vårsol, pasteller, varme, null snø og de nye vårklærne jeg kjøpte i London.
Synet som møtte meg ute var imidlertid noe ganske annet... 
RUSSERKULDE og mer snø...
"When god gives you lemons, make lemonade" heter det jo så fint. Så når de frekke russerene gir meg kulde... 
Stjeler jeg stilen deres!!!! Skjønner ikke hvorfor lillesøsteren min sa hun kom til å late som hun ikke kjente meg hvis jeg dukket opp med denne luen på skolen hennes. Den er jo så søt! Får meg til å ligne på en gigantisk q-tips.
I like it.
Jeg er rastløs og eventyrlysten av meg.
Det har jeg alltid vært, og det tror jeg at jeg alltid kommer til å være. Det som får meg oppgiret til tusen er å utforske, lære, se, skape, føle og oppleve nye ting. Stadig vekk har jeg nye prosjekter eller ting jeg får for meg at jeg skal se eller gjøre, og jeg gir som regel ikke opp før jeg får det til (eller finner noe som er mye morsommere.)
Akkurat denne oppglødde følelsen får jeg når jeg ser «langt hjemmefra» på Tv2. Jeg vil bo og leve i Paris, New York, London, Hawaii, Bejing, you name it. Med en gang jeg hører disse navnene får jeg en enormt god følelse og ser for meg bilder på hvordan det ville vært å bo rundt omkring i hele verden. Med foreldrene mine er det derimot helt motsatt. De er nok de siste som ville bosatt seg noe annet sted enn akkurat der de bor nå (bortsett fra da vi flyttet bokstavelig talt 200 m for noen år siden, fra nr 19 til 22? i samme gate. Det teller ikke med andre ord.) Ikke har de det minste lyst til å dra dit på ferie heller.
Derfor begynte jeg å lure på hva er det med min persepsjon som gjør at jeg setter sammen nettopp dette bilde og denne oppfatningen av sanseinntrykkene jeg får fra blant annet "langt hjemmefra". De ser jo på det samme tv-programmet som meg, og får derfor de samme sanseinntrykkene mottatt som nerveimpulser i hjernen. Deretter er det opp til enhver å organisere stimulusen og gi den mening, altså danne en oppfatning. Og det er nettopp her vi mennesker, og tydeligvis mine foreldre og jeg, konstruerer svært så forskjellig.
Hvor kommer den tanken og den drivkraften bak lysten jeg får til å reise ut i verden fra? Akkurat hva lokker meg? Hvilket bilde skaper jeg som ikke de skaper, ettersom jeg synes er mer forlokkende?
Hvis jeg i tillegg til fullstendig oversikt over mitt DNA kunne få se hele livet jeg har levd så lang. Ville jeg da kunne sette fingeren på akkurat hva i mitt miljø, min primære og sekundære sosialiseringsprosess, min kultur, mine inntrykk og min konstruksjon av virkeligheten som har påvirket meg til å bli så motsatt av foreldrene mine når det gjelder synet på verden? Eller ligger det bare i genene mine å ha maur i rumpa?
Å sette fingeren på nøyaktig hva det er som gjør meg til meg på akkurat dette området, må jeg nok innse at ikke er mulig. Bak ligger nok en forklaring i som er et svært sammensatt bilde av både arv og miljø, påvirkning og grunnleggende tilbøyelighet. Men poenget er uansett det samme; vi mennesker er kompliserte vesener og svært så ulike. Selv om vi deler de samme genene.
Topp H&M Cardigan Gina Tricot Ring og øredobber Chanel
Før jeg kan kaste meg over New York med nebb og klør (det er nemlig neste sted på listen), trøster jeg meg med masse bøker, kunnskap og kaffe. Det er temmelig bra det også!
Ingen over, ingen ved siden.
SS 2012
Paris-Bombay 2011/12 métiers d'art
19, Gjøvik
jeg er lite hyggelig, over middels overlegen og mobber som regel alt og alle jeg kommer over. Neida :D Men det er desverre sånn jeg ofte får høre at folk tror jeg er. Egentlig er jeg ganske så snill, har en merkelig humor og virker bare overlegen fordi jeg er en smule sjenert. Nå har jeg flyttet til Oslo for å studere sosiologi, og det er vel egentlig hovedgrunnen til at denne bloggen fortsatt eksisterer. Må jo sørge for at familie og venner ikke glemmer meg, haha :) Karine Kollshaugen @facebook og lurer du på noe kan du sende mail til karine_kollshaugen@hotmail.com :)
